Storstilt utviklingsprogram for ledere

Trondheim kommune har satt i gang et utviklingsprogram for sine ledere som savner sidestykke internasjonalt. 800 ledere skal gjennom et ledelsesprogram der målet er å skape ledere som lytter og forstår, engasjerer og skaper, har gjennomføringsevne – og som har det godt med seg selv og de rundt seg. Som målrettede enkeltindivider og som små deler av et stort maskineri skal de sammen skape det samfunnet vi har bestemt at vi ønsker oss gjennom politisk retning og styring.

Øyvind Tanum er finansrådgiver i rådmannens fagstab og en av de som har deltatt på akseleratorprogrammet i CTL-regi. «Det overordnede målet er bedre og mer effektivt lederskap og de endringene jeg har opplevd gjennom dette programmet fører til nettopp det. Jeg ser og forstår kompleksitet bedre og kan dermed også tilpasse meg kompleksitet på en måte jeg ikke var i stand til tidligere», sier Ranum. «For meg har programmet ført til økt innsikt, selvbevissthet – og på grunn av det har jeg blitt i stand til å være en mer effektiv leder.»

Bakgrunn for prosjektet

Over en fireårsperiode forvalter 14 000 ansatte i Trondheim kommune 60 milliarder kroner for sine innbyggere. For disse pengene skal innbyggerne få best og flest mulig tjenester. De skal oppleve at demokratiet de er en del av både blir realisert og utviklet.

Blant disse 14 000 er det nå 800 ledere – hvor flesteparten er ny i lederrollen de har i dag. Prosjekt Helhetlig ledelse skal sørge for at alle ledere i Trondheim kommune har mulighet til å skaffe seg faglig påfyll, ha et nettverk av likesinnede ledere rundt seg og ha evnen til å reflektere over lederrollen.

Nå skal de 800 ledere inn i et toårlig utviklingsprogram. Før kommunen setter i gang dette programmet for samtlige ledere, har de altså gjennomført pilotprosjekter der effekten av ulike tiltak, prosesser og prosjekter evalueres.
CTL har bidratt med et teoretisk fundament, coaching og praktisk oppfølging i et pilotprosjekt der et utvalg ledere har deltatt. Prosjektet som er et akseleratorprogram, har pågått fra mai 2017 til januar 2018, og ble nettopp avsluttet.

Kunnskapen blir med videre

Trondheim kommune vil nå bruke de erfaringene de har gjort seg gjennom pilotprosjektet til å velge ut teori og metodikk som skal bli med videre når samtlige av Trondheim kommunes 800 leder skal gjennom et utviklingsløp. «Selv om pilotprosjektet er avsluttet er dette bare begynnelsen for oss. Nå skal vi finne ut hvordan enhetene skal lære og utvikle seg i fremtiden. Erfaringene vi har gjort oss i pilotprosjektet blir grunnmuren for videre arbeid. Tradisjonelt sett har ledere fått støtte til eksempelvis juss og personalpolitikk – dette dreier seg om å støtte lederne på kontinuerlig lærling og utvikling», forklarer Kristian Mjøen i rådmannens fagstab.

Lederne opplever endring
De lederne som har deltatt i det CTL-styrte pilotprosjektet opplever en endring i seg selv både som mennesker og som ledere. De føler at de i større grad inkluderer kollegene sine i beslutninger og prosesser, at de får større gjennomslag og aksept for beslutningene de tar og at både de selv og menneskene de leder føler et større eierskap til de prosjektene som til enhver tid gjennomføres.

Det er en sammenheng mellom folks indre tilstand og de effektene de har på verden rundt seg

Kristian Mjøen

primus motor i prosjekt Helhetlig ledelse

«Det er en sammenheng mellom folks indre tilstand og de effektene de har på verden rundt seg», sier Kristian Mjøen. Han betegnes som primus motor i prosjekt Helhetlig ledelse av flere som har jobbet tett på prosjektet.

Mjøen beskriver Helhetlig ledelse som et forsøk på å bringe strukturer og normer sammen i praksis, på en måte som gjør at organisasjonen lærer, innoverer og skaper bedre samfunnsutvikling. «Vi skal skape lederkapasitet i kommunen som kan forberede og gjennomføre gode prosesser. På overordnet nivå handler likevel prosjektet om tre hovedprioriteringer fra kommunen sin side.»

Mjøen oppsummerer kommunens ønske i tre punkter.

 

  1. Gjennomføring og realisering av demokratiet.
  2. Kommunen som profesjonell arbeidsgiver.
  3. Nedfelle hovedprinsipper for ledelse i en kompleks virksomhet.

Gjennomføring og realisering av demokratiet
«Kommunene eksisterer for å realisere demokratiet. Vi skal drive vekst, vern, samfunnsutvikling og samtidig forvalte alle tjenester for innbyggerne i kommunen. Som ansatte i kommunen er vi her for å sette ut i livet de politiske målene som gjelder for Trondheim. De politiske målene er igjen et uttrykk for folkets vilje over tid», forklarer Mjøen.

Kommunen som profesjonell arbeidsgiver
«For å lede 14 000 mennesker må vi ha orden i eget hus. Meg bekjent er ikke telepati en mulig kommunikasjonsform – og da må vi bruke det vi vet om mennesker og organisasjoner til å kommunisere med alle disse menneskene på en god måte. De skal alle få tilstrekkelig veiledning, bekreftelse på det de gjør riktig, og avkreftelse på det som gjøres feil, informasjonen de trenger og forutsetningene som kreves for å gjøre en god jobb», sier Mjøen.

Nedfelle hovedprinsipper for ledelse i en kompleks virksomhet
«Vi ønsker å beskrive hvordan en leder skaper verdi sammen med lederteamet og enheten sin, men også sammen med de menneskene som bruker de tjenestene de leverer. Dette handler om hvordan en leder løser ut energi og potensial i menneskene rundt seg og hva slags ledelse som er best egnet for å få med seg mennesker på de planene og visjonene som skal oppnå», forklarer Mjøen.

Gode teorier og strategier er ikke nok
Det er grundige og gjennomtenkte prosesser som ligger til grunn for prosjekt Helhetlig ledelse. Mjøen understreker at velfundert teori og gode planer ikke er nok. «Du kan lage strategier og snakke om teori så mye du vil uten at det gir effekt. Vi kan ha store og gode ideer i teorien om hva som skal skje i fremtiden. Det vi har prøvd å få til i dette programmet er å gå forbi det å forklare hvordan helhetlig ledelse fungerer i et kognitivt perspektiv, og heller legge til rette for at lederne kan utforske hvordan dette fungerer i praksis, i det fysiske rom, der de kan engasjere seg i menneskene rundt seg og faktisk se reaksjonene de skaper i andre mennesker.»

Hjelp med konkrete problemstillinger
De som har deltatt i programmet beskriver sin opplevelse på en lignende måte. De har lært av at andre ledere deler sine erfaringer og de har lært av å dele sine egne erfaringer. Lederne i programmet har fått hjelp til å løse konkrete problemstillinger de har opplevd i lederskapet sitt, og de føler de nå er i stand til å håndtere prosesser, prosjekter og mennesker på en ny og bedre måte.

Deltager «rystet inn til margen»
Førsteamanuensis Camilla Fikse og professor Ottar Ness ved NTNU har fulgt pilotprosjektet hele veien, og skal til våren publisere en forskningsartikkel med sine observasjoner. «Mitt inntrykk er at lederne som har deltatt på programmet har hatt en forløsende opplevelse og at de har økt sin egen bevissthet knyttet til både ledelse generelt og seg selv som leder.»

Fikse forteller også, i likhet med mange av deltagerne, at 360-evalueringen var et brytningspunkt i programmet. «Vi fikk tilbakemeldinger om folk som møter seg selv i døra og en deltager sa at de ble rystet helt inn i margen. Å gå gjennom 360-evalueringen er både tøft, modig og ubehagelig – men gir deltageren håndfaste ting å ta tak i og er dermed motiverende.»

360-evaluering som vendepunkt
Flere av deltagerne beskriver også 360-evalueringen som et vendepunkt. I evalueringen blir man blant annet konfrontert med andre sitt inntrykk av deg som leder. Andres ærlighet, og behovet for å være ærlig med seg selv om egne forbedringsområder, krever mye av deltagerne. «360-evalueringen var skremmende til å begynne med – men den har vært til stor hjelp og jeg ser nå at det er veldig mye jeg kan gjøre selv, ved bare å justere og jobbe med enkle temaer og områder», sier Hilde Nordskag Lysklett, som er enhetsleder i barnehage og har fått ansvaret for et nytt barnehagetilbud for det samiske folket i Trondheim.

Lysklett har opplevd en markant utvikling siden hun ble med på programmet. «For meg er det helt nødvendig å formidle mine meninger til både politikere og rådmannen. Jeg må også kreve ting fra politisk hold. Dette er ganske nytt for meg og for et år siden, før dette programmet, ville jeg nok ikke turt å ta den kampen», sier Lysklett.

Du kan lese mer om prosjekt Helhetlig ledelse på Trondheim kommune sin prosjektside eller
kontakte CTL for mer informasjon om teorien, metodikken og teknologien som er benyttet i pilotprosjektet.